Noen krokodiller biter (nesten) ikke.

Joy

2012-01-27T11:18:00.005+01:00

Jeg er klar for en episk lang dag på biblioteket. Hva annet skal jeg finne på? Den store krølldotten har flydd til Oslo og jeg har allerede vært våken i seks timer uten å ha gjort noe konstruktivt i det hele tatt. Og så skal jeg være alene helt til mandag kveld på toppen av det hele. Det grenser til deprimerende, men jeg skal muligens ha pizzabesøk i morgen. Og da går jo tiden fortere. Heldigvis.

118 sider forskningsmetode - her kommer jeg!
(Rettelse: 8 sider forskningsmetode - her kommer jeg!)

Oh joy!

2012-01-16T18:10:00.005+01:00

Verden er urettferdig igjen. Jeg våknet alt annet enn uthvilt, bare for å huske at jeg hadde time på sykehuset hos en oralkirurg (jippi). Så jeg dro meg opp, drakk frokosten stående, pusset tennene og kastet meg på første og beste buss.

Vel fremme fikk jeg vite at man helst ikke opererer funksjonelle kjever - bare de som ikke virker til noe. Med mindre det ikke virker med sterkere kortison. Og det må vi jo prøve noen ganger først. Så jeg fikk ligge med en grønn duk over ansiktet med et hull til øret og kjeven, mens det først ble sprøytet inn bedøvelse (som nesten gjorde mest vondt av alt i verden) og så dobbelt så mye og dobbelt så sterk kortison som sist gang. Det kjentes litt ut som om noen prøvde å dytte en knyttneve ned i kjevebeinet mitt. Hurra! Og best av alt, det kommer til å gjøre ugudelig vondt de neste to dagene og jeg kjenner ikke tennene mine på den ene siden, så det blir suppe. Masse suppe. Heldigvis er det godt, og så har jeg fått dundersmertestillende.

Akkurat nå koker jeg en ladning gulrotsuppe, og har kuttet opp litt ekstra grønt så jeg kan koke mer til kvelden eller frokosten. Jeg tror at jeg og stavmikseren kommer til å bli bestevenner i løpet av de neste dagene.

U-æ-ow

2012-01-09T14:28:00.002+01:00

Jeg har reist verden rundt på en uke kjennes det ut som. Jeg har reist fra Kirkenes en snartur hjem til Tromsø, til besøk i Fredrikstad og nyttårsfeiring i Oslo, til mamma i Larvik og pappa i Uddevalla og på besøk i Sandefjord og tilbake til Larvik. I går traff jeg kusinen min fra Kirkenes her fordi hun går på skole i Stavern og vi ikke rakk å treffes der oppe. Og i morgen flyr jeg hjem. Jeg har en hvilepuls på nesten nitti og gleder meg stort til å sove i egen seng. Jeg er sliten og lei og har ikke tenkt å reise noe sted igjen før i sommer. Da skal jeg være med pappa til Tjörn og bare ligge i gresset og lese, telle skyer og kjøre båt.

Men, jeg har hatt det fint! Jeg har kost meg med brødre og bonusforeldre og bonusbesteforeldre og besøkt min gamle bestis fra barneår. Jeg har drukket vin med far til middagene og spist treretters bestemt av bror, vært på Ullared og gått meg bort og fått fine ting som for eksempel en ostehøvel, og fått hjemmelaget pizza av mine nerdevenner i Sandefjord og hilst på den fine hunden deres som er en av mine nye bestevenner. Hurra!

Etterpå skal jeg trene litt og kose med min gipsbror. Han har brukket håndleddet og ser barsk ut med en svær gips som han klør under med en heklekrok. Stakkars liten. Men det går heldigvis bra. Og hvis ikke skal jeg avlede han med å bite han i rumpa og prompe han på magen. For det vet jeg at han liker skikkelig mye!

God morgen og godt nytt år!

2012-01-01T11:58:00.002+01:00

Det er lyst ute og jeg har siden onsdag sett solen opptil flere ganger. Det er fint! Heldigvis for meg blir det noen dager ekstra her nede før jeg drar hjem igjen også. Nå ligger vi på en liten hems på Bislet i Oslo og har akkurat våknet. Jeg er så sulten at jeg nesten dør, men har angst for å klatre ned. Etterpå hopper vi på toget til Larvik, og om noen dager drar jeg til Uddevalla før Tromsø lokker med studiestart. Hurra!

Reisedag

2011-12-28T07:46:00.007+01:00

Oh joy. Jeg kunne gitt hva som helst for å få sovet litt til.

Det er helt svart ute og jeg har allerede lys inne, og har (tro det eller ei) hatt det en stund. Det gjør så vondt i øynene at jeg er fristet til å skru det av.

Neste gang jeg skal ut og fly blir det på kvelden.

Jeg har vært snill i år også

2011-12-26T01:11:00.004+01:00

...viste det seg. Jeg fikk bare fine pakker og er så fornøyd med det at jeg ble sittende å fikle med dem til langt på natt. Aller mest bladde jeg i tegneseriene og gitarboken og lagde noen av grepene i lufta. Jeg spilte nesten litt luftgitar til og med. Og så var jeg ganske rask til å hoppe i min nye awsome pysj med reinsdyr på. Kulest ever, hvis det er lov å være så barnslig og skrive det. Minst kult var det dog å få rynkekrem. Makan, tenkte jeg når jeg åpnet. Ser jeg så fæl ut allerede? Og så fra bestemor da, på toppen av det hele. Men hun kompenserte med å ha funnet lakris-te også, og det er kanskje noe av det beste som finnes!

Ingen gaver fra mor var å skue, for onkel glemte dem hjemme. Dumming fikk jeg lyst til å si, for mamma sendte dem opp med kusinen min for at de skulle komme frem i tide. Men pytt. Heldigvis har jeg en annen onkel med bedre husk som tar dem med i morgen. Og det er jo hyggelig. Jeg kan godt ha en liten juleaften i morgen også.

Verdens beste kjæreste!

2011-12-24T14:21:00.002+01:00

Det har jeg! Han er kanskje ikke her, men jeg har fått så mange pakker at jeg blir barnslig. Og det er fint, for juleaften er lang og litt kjedelig. Nå ligger jeg i sofan og ser på Mikke Mus. Bestemor stresser som vanlig og er skuffet over at julegjestene kanskje ikke kommer likevel. Jeg håper de gjør det. Så slipper jeg å høre hvor dårlig gjort det er å ikke si fra før. Og så er det jo litt stusselig å bare være to. Det må det være lov å si. Og så er det de som har julegavene mine fra mamma. Jeg er jo nysgjerrig på dem også må skjønne.

Tre, to, en, jul

2011-12-23T00:32:00.003+01:00

Åh så sliten man kan være noen ganger. Jeg tror jeg har den korteste lunten i verden av og til, og en eksepsjonelt ubrukelig måte å holde den for meg selv på. Men det. Etter et noe destruktivt øyeblikk og en telefon fra verdens fineste og mor ble alt så bra så. Jeg har lest, furtet litt over at all snøen snart er borte og sett ut som en dårlig sau med lo på hodet fordi jeg prøvde en ny krøllesteategi før juleaften som definitivt må modifiseres kraftig. Og jeg er glad jeg testet det ut i god tid!

Nå har vi pyntet juletreet klart og bestemor sitter og synger i lesekroken. Selv om det er natt skal jeg ned og dusje, men det er jo ferie. I morgen er det julevask og badstue på planen, og sikkert noe mer. Men jeg trenger jo ikke å ha sovet hundre timer for å orke det.

God morgen!

2011-12-21T11:12:00.002+01:00

Det er den lyseste tiden av døgnet. Jeg ligger helt alene og orker ikke å stå opp riktig ennå, fordi det er så trist å ikke ha krølldotten her. Men det går bra. I går fikk jeg låne turbuksene til bestemor og trasket en halv mil på lyng og mose og snø fordi hun var usikker på om jeg fikk dem på. Etter det kjentes verden bra ut igjen. Jeg balanserte på steiner og hoppet over en liten elv også, men det sier jeg ikke siden det kan være farlig. Men ikke så veldig. Mest av alt er det spennende å se om jeg klarer å holde meg tørr på beina, og i går gikk det bra. Jeg har jo nye vintersko som ikke lukter tåfis. Hurra! Vi kjøpte dem på mandag. Og jeg sier vi fordi bestemor insisterte på å få bidra litt i hvert fall, så hun fikk lov til å kjøpe nesten en hel sko, og det var jo en hyggelig opplevelse for bankkortet.

Etter å ha kjørt krølldotten til flyet på mandag var vi på kirkegården. Det var trist og jeg tegnet et hjerte i snøen. Så dro vi for å ordne de siste julegavene og spiste fisk hos tante. Da døde jeg nesten, men det gikk heldigvis bra det også. Jeg luktet allerede utenfor døren at dette var noe utenom det vanlige, og joda, røyka og kokt torsk var det. Og jeg som ønsket meg helt vanlig fisk bare. Ikke en sånn som har blitt gul og seig og litt hard på utsiden av stykkene (som visstnok skal være det beste, men som jeg er helt uenig i). Åh! Men som nevnt gikk det bra det også. Jeg skrapet det av og la det sammen med potetskrellet. Onkel så det men sladret ikke - takk og lov!

Jippi! Ja! Hurra!

2011-12-11T23:06:00.005+01:00

Oioi. Jeg er glad min store, fine Sau jobber på bokhandel igjen. De får jo gratis bøker! En hel pose! Og det er to på nynorsk! Jeg ELSKER nynorsk! Eg likar! Me gusta! Jeg er så glad at jeg dør. Det er så koselig at det nesten blir teit. I løpet av uken skal vi prøve å få kjøpt en ny bokhylle til soverommet også. Forhåpentligvis. Stuen er full.

De siste dagene har jeg hatt feire så det suser. Jeg har ligget på sofan og spist hjemmebakte pepperkaker som er så gode at det er farlig. Jeg har sovet lenge, spist pepperkaker og sjokoladerisboller til frokost, lunsj og middag, og surfet på nettet etter alt som er unødvendig. Sett på tv og lagd både knallgrønn og oransje suppe. Og så hadde vi besøk i forrige uke og lagde lasagne og spiste opp mitt siste ostekakeeksperiment. Pepperkakebunn med appelsinostemasse! Det var godt, men nå rekker jeg ikke å bake mer før vi drar til bestemor. Det gleder jeg meg til. Jeg har bestilt fisk til middag nesten hver dag.

I dag kjøpte jeg årets nest siste julegaver. Kjemisett til lillebror og lillebror. Det ser så gøy ut at jeg nesten blir misunnelig.

Ellers ligger jeg i sofan igjen og venter på pizza, og ute bare snør det og det er fint. Kanskje rekker vi å ta en skitur før vi drar også. Det er jo synd å ha hatt nye, ubrukte ski i boden i nesten et år. De er sikkert kjempebra og bare gleder seg til å få meg til å tryne i en bakke eller to.

Akk plakk

2011-12-06T20:01:00.002+01:00

Det er slitsomt å ha ferie. Jeg sov ekstra lenge og leste avisen på badegulvet før frokost, før jeg gikk og handlet mat og pepperkakeformer. Ti stykker, fordi de i butikken ikke ville selge griser og menn sammen (dumminger!). De hadde laget sett med fem og fem former, og jeg måtte tenke kjempelenge før jeg bestemte meg for å ta en av hver. Livet er vanskelig. Jeg har også laget pepperkakedeig og grønn ertesuppe, og har smugspist kjeks og marsipan omtrent hele dagen.

I går begynte jeg å lese til neste eksamen som er i mai. Flink! Det er kanskje en million sider å lese, så jeg tenkte det var like greit. Og så trenger jeg en grunn til å ikke jobbe. Det er alt for slitsomt å stå opp syv hver dag når det er så mørkt hele tiden.

Ellers gjemte jeg akkurat boken til Sauen bak sofaputene. Jeg syns det var så morsomt og oppfinnsomt gjort at jeg lå på gulvet og lo så tårene trillet. Antakeligvis var det ikke så gøy, men jeg sliter jo på generell basis med min dårlige humor. Akk.

I morgen skal jeg dra til skolen og lese, og sørge for å ta flere pauser der jeg ringer til mor og forteller hvor deilig det er å være ferdig for i år og hvor godt det føles ut å være i gang med å forberede seg til neste semester. Antakeligvis er jeg den eneste blant alle de som panikkleser til sin siste eksamen, og det er jo gøy. De kommer til å hate meg som pesten og bli svette i panna. Hurra!

Det snør og det snør

2011-11-28T12:31:00.006+01:00

...og denne gangen håper jeg det blir liggende litt lenger enn to dager. Jeg har vært flere turer i boden og sett på de to ufo'ene våre som ser så triste og lei seg ut fordi vi ikke har burkt dem på flere måneder, og håper vi kan ta dem med på aketur snart. Hvor som helst, bare det er en bakke. Kanskje rett utenfor verandadøren bare. Selv den bittelille bakken der har potensiale i et akeperspektiv. Og så er jeg desperat etter å gjøre noe ikke-krevende og bare gøy.

I går hang jeg opp stjernen i vinduet og plasserte mange små, røde telysholdere rundt omkring. Så det blir koselig. Vi har til og med en snømann i vinduet og to ninjanisser i bokhyllen. Så gal har jeg vært med pyntingen i år. Det er nesten ikke til å tro. Neste helg har jeg bestemt at vi skal bake pepperkaker også, bare for å se om man kan lure frem julestemningen i år.

Jippi!

2011-11-24T19:08:00.010+01:00

Jeg er så ferdig med eksamen at det er til å grine av. Det er så digg!

Minuset er at det fortsatt er én igjen. Den kjedeligste av dem alle. Ex.phil. Og så muntlig da. Heldigvis er seminarlederen min ganske rar...på en rar-god måte, og stiller forhåpentligvis bare spørsmål jeg kan svare på.
Jeg kan jo håpe i hvert fall.

Verden er hard

2011-11-18T11:33:00.002+01:00

Jeg har snart gnagsår på skinkene mine og har sittet flere timer på lesesalen den siste uken enn resten av semesteret til sammen (neida). Jeg har nesten blemmer i hånden, skrivekrampe og skuldrene under ørene, og på toppen av det hele skadet jeg hånden min i dag tidlig under min komatiske påkledningsseanse. Heldigvis hadde jeg et kjempefint trøsteplaster og et hjerte på hånden fra Pusmumriken, så akkurat det gikk bra. Hurra!

Nå skriver jeg notatside 123 og ser foran meg at det rett og slett bare må være under ti igjen. Ellers kan det hende at hånden må amputertes. Alt jeg vet sikkert er at om jeg mister permen min, eller bibelen som jeg kaller den, så dør jeg av angst på ekte. Og jeg gleder meg som en unge til jeg er ferdig. Jeg hater hvordan eksamen alltid kommer snikende på denne måten. Og jeg som trodde jeg hadde god tid til en forandring. Akk!

Rosa!

2011-10-30T23:59:00.001+01:00

I morgen er det bursdag i heimen og jeg har bakt kake. En verdens beste til verdens beste, i rosa! Den ble kjempesøt. Nå står den ferdig delt i kjøleskapet og venter på kremfyllet. Selvfølgelig tok jeg vaniljesaus i stedet for vaniljekrem på min hurtigtur i butikken ti minutter før stengetid i går. Men pytt! Puddelen kommer ikke hjem før nærmere to uansett, så det kommer til å gå bra.

Nå har jeg lagt meg under dynen og tenkte å ta en liten skriveøkt her, men jeg tror det får vente til i morgen. Jeg mangler bare to sider, og det er jo fortsatt trettisyv timer igjen. Dessuten jobber jeg best under press. Jeg burde kanskje kjent det nå, men jeg regner med at det er tilstede i høy grad i morgen. Litt av en bursdagsfeiring, men Puddelen må lese til eksamen selv, så da er det vel greit. Med all denne kaken kan vi jo faktisk feire hele uken om vi vil uansett.

Nerd

2011-10-27T19:36:00.002+02:00

Min kjære har i løpet av de siste par ukene kommet hjem med 28 nye bøker. Salg er visst fint sånn. Likevel spør jeg meg selv om vi virkelig trenger så mange bøker akkurat nå, når det fortsatt står minst hundre uleste i hyllene, og sikkert enda flere (i hvert fall fire hundre som ikke jeg har lest, jeg sjekket nå). Jeg antar det henger sammen med å endelig få jobbe i bokhandel igjen. Han har sikkert lidd av abstinenser, stakkars. Jeg trøster meg med at det ser hyggelig ut, og at jeg definitivt har noe å gjøre i helgen når jeg skal være alene hjemme (hulk).

Ut over det har jeg fått en sprøyte i kjeven og er heldigvis fornøyd med det. Jeg kan jo gjespe uten å gråte. Deilig var det ikke, men alt i alt en hyggelig opplevelse. Eg likar!

Skål

2011-10-24T10:27:00.017+02:00

Vi har vært utenfor døren igjen og vært sosiale på kveldstid. Allerede! (Det er jo bare to uker siden sist). Det er en sensasjon i seg selv, men jeg krysser likevel fingrene for at det blir en liten stund til neste gang. Jeg er nemlig som skapt for å ligge på sofaen og spise sjokolade, og syns det er innmari ulogisk å pynte seg etter å ha dusjet på kvelden. Ikke minst litt slitsomt.

Når det er sagt, så kan jeg kanskje fortsette med å skrive på oppgaven min. Jeg tar nok litt for mange pauser. Synd jeg valgte den kjedeligste av alle helt av meg selv. Det er nok det dummeste jeg har gjort på lenge.

Dingle dangle

2011-10-21T15:40:00.004+02:00

Regnet fortsetter å pøse ned og det er nitrist absolutt alle andre tider av døgnet enn om kvelden. Jeg har flyktet hjem fra biblioteket til flatbrød, John Stuart Mill og kakao med cointreau (konsentrasjonen var uansett på bunn, så da kan det i grunn bare bli bedre. I verste fall blir jeg fnisete), og sitter nå og dingler med beina. Det er fint med høye bord og stoler sånn.

Ut over det er det jo fredag og en fin dag i utgangspunktet. Vi skal helt sikkert spise taco og se på tv helt til jeg sovner i sofaen som vanlig. Hurra!

O'hoi

2011-10-20T18:28:00.004+02:00

Tiden har gått så fort at det er farlig. Vi har hatt besøk av mor og bror og har vært på Polaria og sett på selene. Den ene var helt usaklig søt og danset for oss. Ut over det gjorde vi ikke så mye. Vi var på shopping og kjøpte sengetøy og et hvitløkshjul som kommer til å gjøre hverdagen fantstisk. Og så kikket vi på barnefilmer. Dette er over en uke siden nå. (Rettelse: Dette er under en uke siden nå.)

Etter dette har det ikke skjedd så mye. Jeg har lest (litt), og det har regnet. Vi har spist på Peppes og sett på Solsidan. Og nå prøver jeg tappert å fikse min hjemmeeksamen, men det er helt latterlig kjedelig så jeg skal trene i stedet. Kanskje. Skal bare spise opp den sykt sterke pastan min først. Og skifte. Og spille. Og rekke bussen. Lese kan jeg gjøre i morgen. Det er jo selveste ex.phil dagen uansett, med startskudd kvart over åtte. Jeg gleder meg som en loppe.

Snork

2011-10-12T16:10:00.004+02:00

Tiden snegler seg avgårde og jeg kjenner meg som en brukt mopp. Jeg har vasket badet men ikke så mye annet konstruktivt, for i går danset jeg for første gang på en evighet. Jeg er så støl i kroppen at jeg sverger på at det er sånn her det må kjennes ut å bli tygd og spyttet ut igjen, hoppet på og slengt i veggen. Med andre ord er jeg snart sterk som Supermann. Selvfølgelig.

I stedet for å lese fant jeg noen gamle bilder fra pappa som mamma skulle ha, fordi de er hennes. De var så som så og mest rare. Jeg ser ut som en dverg med et digert hode, men det er kanskje sånn man skal se ut når man er tre/fire år. En annen gjenganger er å se tilbakestående ut. Jeg har tydeligvis alltid vært god til det.

Ellers har jeg strikket og laget et nytt mønster med ugler på, bare fordi jeg kan. Dessuten tok det akkurat så lang tid at å lese uten en pause først ble upraktisk, så jeg la meg ned og løste noen sudokuer i stedet. Kjempehyggelig! Jeg praktisk talt kjente hvordan hjernecellene forlenget levetiden sin med femti år.

Ut over det skal puddelpølsa på festligheter og jeg vil ikke være med, så kvelden blir lang og ensom og preget av lesing (forhåpentligvis). Og så skal jeg prøve å gjøre ferdig den siste innleveringen i helfel - så jeg kan stryke den også av listen min. Jippi! Det er nærmest å betrakte som et under at jeg har overlevd et fag med obligatoriske datoer og ingen som maser om dem. Fremover vil jeg likevel styre unna nettbaserte emner, for overdrevent festlig er det så absolutt ikke.

Himmel og pannekake

2011-10-10T20:43:00.002+02:00

Høsten gjør en siste krampetrekning og holder stadig på noen gule løv. På lørdag måtte den riktignok vike unna for litt snø, men det var så lite at jeg fortsatt velger å tro at vinteren drøyer i hvert fall en liten uke.

Lørdag var en stor dag på flere måter. Vi var utenfor døren og var kraftig beruset. I hvert fall jeg. Vi har valgt å tro at den ene flasken vin var dårlig, for jeg brukte halve natten på å rope på elgen. Merkelig nok var han ikke i do, så jeg la meg til å sove på varmekablene mens hjernen stupte kråke inne i hodet mitt. Med andre ord en dårlig opplevelse. Hele søndagen gikk til helvete og jeg lå på sofaen og hadde det grusomt i pysjamas hele dagen, og spiste ostepop, kake, is, sjokolade og tacorester. Kort oppsummert en uhensiktsmessig dag.

I dag på en annen side har jeg vært flinkheten selv (nesten). Jeg har vært hos enda en lege og fått konstatert at jeg har tinitus. Ikke fordi jeg har noen hørselskade, men fordi hjernen min er mongo. Som om det var noe nytt. Ut over det har jeg ryddet badet, skiftet på sengen og vasket det andre sengetøyet, vannet urten, strikket og skrevet en million sider notater.

Hurra!

Fra morgen til kveld

2011-10-06T13:05:00.001+02:00

Jeg dør. Så enkelt er det. Jeg har stått og stanget mot det samme kapitlet i snart en uke og er helt spyferdig. Heldigvis hadde min store snille sau (du kan få velge deg et dyr som er like kult som krokodille) notater fra i fjor på dataen sin, så nå klarer jeg kanskje å skjønne noe. Kanskje. Fem sider til bare, og så er det ti kapitler igjen. Det kommer til å gå kjempefort. Hipp hurra. Snart kan også den boken settes tilbake i hyllen der den hører hjemme.

På sykehuset luktet det gummi i gangene og antibac alle andre steder. Legen sa som vanlig at jeg er innmari myk til å egentlig skulle ha stive ledd, og skulle fikse den der steroidinjeksjonen likevel. Så kjeven min ikke smuldrer opp. Det hadde jo vært teit. Og så var det visst en ruptur i hoften. Det virker som jeg er hundre år.

Mamma ba meg trene som jeg gjorde før. Stå og løfte på beina og gjøre rare ting. Også kjent som ballett. For eksempel. Eller kjøpe meg en balansepute. Eller gjøre knebøy. Eller gjøre knebøy på en balansepute. Eller dra til en fysioterapeut som sikkert har bedre peiling. Med andre ord er det bare å velge og vrake. Så lenge jeg gjør noe er det vel greit.

Ut over det går klokken enten fryktelig sakte eller alt for fort. Aller helst vil jeg hive meg på sengen med den tykke nerdeboken og lese om drager og krig i stedet. Men akk, den gang ei. Jeg teller dager til jul allerede.

Kapitlet nærmer seg slutten med stormskritt, og jeg aner en viss mulighet for å avslutte lesingen før midnatt - som da er en del av min storslagne studieplan for dagen (Jeg har vel nevnt at jeg har sansen for å sette høye mål?). To kapitler til skal jeg klare å få trykket noen sider notater ut av; det er i hvert fall målet. Jeg gleder meg som et barn til å bli ferdig og feirer derfor med det optimale studentmåltidet - makaroni med ost!

I mangel på bedre ting å gjøre

2011-10-05T17:00:00.004+02:00

...så har jeg kastet meg over helgens potetgullrester. Jeg skammer meg dypt og inderlig, men forsvarer handlingen min med at det gjorde vondt i omsorgshjertet mitt å se den stakkars posen ligge der helt alene. Jeg vil med det påstå at jeg har gjort en god gjerning.

Jeg hadde forøvrig en spennende opplevelse da strømmen gikk på biblioteket i dag. Jeg hadde akkurat levert inn dagens arbeidskrav og er helt fullstendig overbevist om at dette vitner om god karma - jeg burde helt klart bake kake oftere. Enda mer spennende er det at jeg er ferdig med morgendagens plikter også, noe som vitner om at jeg akkurat i dag er et lite effektivt vidunder. Jeg har til og med vasket klær.

I morgen skal jeg hygge meg på sykehuset og forklare pent at jeg ikke vil ha en steroidinjeksjon i kjeven. Det spiller ingen rolle hva de sier - jeg er like redd for å få hår på brystet, skjegg og bart uansett. Og så skal vi vel tøye og bøye på beina mine som vanlig, og konstatere at jeg er innmari myk til å ha stive ledd.

Tromsø by night

2011-10-03T22:15:00.002+02:00

...er ikke skummelt, men kaldt. Jeg har trent for første gang på en liten evighet og er omtrent så mørbanket som man kan bli. Jeg skulle gjerne sagt at det var deilig, men det ville vært en løgn. Og snille piker lyver ikke - de baker kake til sine flinke statistikkmestere som har unnagjort sin første eksamen for semesteret. (Det er faktisk sant.)

En liten sofasliter

2011-09-29T18:23:00.002+02:00

Det har regnet og jeg har brukt omtrent en millimeter av bankkortet mitt på nips og dritt, som det så fint heter, samt en blodprøve. Jeg har levert en oppgave og spist sjokolade, og nå ligger jeg henslengt i sofaen - og i teorien så leser jeg. Problemet er at jeg heller filosoferer over hvor kalde alle de som går med boblejakke allerede nå kommer til å bli når det faktisk blir vinter. Tromsø er ubarmhjertig sånn.

Jeg har også utsatt lesingen med å male knaggene våre (som jeg håper blir hengende uten å måtte ty til ekstra lange skruer og lim) og litt på meg selv. Hendene mine ble riktig vakre. Jeg har funnet ut at jeg kler prikker usedvanlig godt, men tror ikke det er noe jeg kommer til å satse på denne høsten. Muligens neste.

Videre kan jeg nevne at jeg sliter meg gjennom tidenes boot-camp, fordi min bedre halvdel syns at jeg er teit når jeg ligger på gulvet og tror at jeg ikke rekker å gjøre alle mine selvlagde lekser. I stedet skal jeg nå altså gjøre noe, i stedet for å lage fine og systematiske lister over hva som er mest logisk å gjøre når. Det kan jo nevnes at jeg er overambisiøs til de grader når jeg skriver hva jeg tror jeg klarer å gjøre daglig. Kort oppsummert er jeg ikke Supermann. Men likevel må jeg gå en times tur hver dag, uansett vær og vind. Min personlige tolkning i dag var at det måtte være like greit å rusle to timer i byen. Jeg håper i hvert fall at jeg ikke blir kastet ut gjennom døren når han kommer hjem igjen.

Vurderinger og beslutninger

2011-09-25T15:11:00.006+02:00

Verden er hard. Bøkene hoper seg opp over natten og jeg blir spontant blind bare for å slippe å lese. I stedet ligger jeg på sofan og... skriver tøys. Men tastaturet kjenner jeg jo selv i blinde. Det er ikke det samme uansett. Lesegleden varte altså ikke evig, men omtrent til i går.

Den burde-burde komme tilbake, men det er veldig-veldig godt å bare ligge her. Men likevel.

I går satt jeg forresten for første gang ved skrivebordet vårt og var produktiv. For den innsatsen fikk jeg sjokoladekake. Jeg lurer på om jeg får noe sånt i dag også. Det er jo søndag. Søndagslesing bør være verdt alt som er godt i hele universet, syns jeg. I så fall vet jeg hvilken bok jeg skal kaste meg over. Den er liten og grønn og ikke så skremmende som man skulle kunne tro.

Bare fordi jeg kan

2011-09-22T17:39:00.009+02:00

...så begynner jeg om igjen. Fordi fordi. Så slipper jeg å se hvor lite produktiv jeg har vært.

Det jeg vil starte med å dele med meg denne gangen er at jeg noen ganger er så flink at det er til å dø av. Jeg har ligget på sofaen hele dagen, med pensumboka i fanget - og har likt det! Det er nesten til å gråte av, så fantastisk det er. La oss krysse fingrene for at det varer evig.